Migrene
Migrene er en kronisk, nevrologisk anfallssykdom (på linje med for eksempel epilepsi) hvor moderate til alvorlige anfall av hodesmerter er det vanligste symptomet.
Migrene er en vanlig sykdom og mer enn 10 % av befolkningen har opplevd ett migreneanfall siste år. Kvinner rammes dobbelt så ofte som menn.
Det er uklart nøyaktig hva som forårsaker migrene. Man vet at det skjer en rekke endringer i hjernen under migreneanfall. Dagens kunnskap heller mot at det er endret aktivitet i hjernecellene som er den underliggende årsaken til anfall, og at dette fører til at blodgjennomstrømmingen først reduseres, for så å øke. Et migreneanfall kan vare i alt fra 4 til 72 timer.
Visste du at?
- Stress, uregelmessig søvn, psykisk belastning, hormonelle forandringer og matvarer som sjokolade, rødvin og sitrusfrukter kan trigge migrene.
- Migrene kan begynne i barndommen, men da er anfallene ofte kortere, hodepinen sitter på begge sider og barnet kan oppleve svimmelhet, kvalme og magesmerter. Dette kalles abdominal migrene.
- De fleste migrenetilfeller oppstår i ungdommen, men kan også oppstå senere i livet.
- Mange kvinner blir verre under menstruasjon, men bedre under graviditet og etter overgangsalderen.
- Migrene er ofte ensidig, men ikke alltid.
- Ikke alle migrenepasienter rammes like hardt. Noen har få og moderate anfall, andre kan ha kraftige anfall flere dager i uken.
- Migrene er en underdiagnostisert sykdom. Under halvparten av de som har migrene får diagnosen av legen. Dette skyldes blant annet at migrene lett kan mistolkes som spenningshodepine.
- Barn som har hodepine lyver ikke. De skal tas på alvor.
Er hodepinen min migrene?
PIN-koden: Det er tre spørsmål som kan synliggjøre om hodepinen er migrene eller ikke. Dette er ikke et diagnostisk verktøy, men gir en god pekepinn.
| P – Photophobia | Blir du ømfintlig for lys under hodepinen? |
| I – Indisposed | Fører hodepinen til at du har vært borte fra jobb/skole én dag eller mer siste tre måneder? |
| N – Nausea | Blir du kvalm eller uvel under hodepinen? |
Hodepinen skal også ledsages av to av følgende symptomer; ensidig lokalisering, pulserende smerte, moderat eller alvorlig smerteintensitet og at smerten forverres ved fysisk aktivitet som å gå opp en trapp eller over et gulv.
Det anbefales å føre en hodepinedagbok, slik at man kan vise lege hvordan hodepinen/ migrenen forløper, samt når det evt gjøres endringer i behandling, for å se om det utgjør en forskjell. Hodepinedagbøker finnes på hodepinenorge.no og som app til telefonen: hodepinedagboka.no.
Behandling av migrene
Ikke-medikamentelle tiltak vil være å bli kjent med egne utløsende faktorer, og forsøke å unngå disse. Når anfallet er utløst kan det hjelpe å ligge i et mørkt, svalt rom, med et kaldt omslag over pannen.
Førstevalg på legemiddelbehandling vil være reseptfrie smertestillende som for eksempel paracetamol, ibuprofen og naproksen. Slike smertestillende bør ikke brukes over 14 dager per måned.
Ved manglende effekt av lette smertestillende legemidler kan triptaner forsøkes. Slike legemidler bør ikke brukes mer enn 8-10 dager per måned. Triptaner er reseptbelagte legemidler og må forskrives av lege.
Under migreneanfall kan absorpsjon fra tarmen være nedsatt, så man kan med fordel velge lett absorberbare legemiddelformer som brusetabletter, smeltetabletter eller nesespray, eller legemidler som innføres i endetarmen (stikkpiller).
Har du migreneanfall hyppigere enn 2-3 ganger per måned bør du snakke med legen om å vurdere forebyggende behandling.
For mer informasjon: Hodepinenorge.no, Norsk Helseinformatikk-nhi.no, Helsenorge.no og Legemiddelhåndboka.
Er allmentilstanden dårlig eller du mistenker alvorlig sykdom –
ta kontakt med lege. Ved bruk av legemidler, les pakningsvedlegget nøye.