Diabetes type 2

Hva er det?

Vanlige symptomer på diabetes type 2:	Risikofaktorer:
• Unormalt slapp og sliten • Svært tørst, uansett hvor mye du drikker • Hyppig vannlating • Symptomene er ofte vage	• Arv/familie • Overvekt • Fysisk inaktivitet • Røyking

Visste du at?

• Det finnes flere typer diabetes. Diabetes type 2 er den mest vanlige og den raskest økende. 220 000 nordmenn er diagnostisert med diabetes type 2, og i tillegg er det et stort antall som ikke vet om at de har sykdommen.
• Ved å måle blodsukkeret ditt kan du få en indikasjon på om du har diabetes eller ikke. Dette gjøres hos fastlegen.
• Blodsukkerverdiene påvirkes av alt du gjør, ikke minst hva du spiser og hvor fysisk aktiv du er. Slik påvirkes også risikoen for å utvikle diabetes.
• En vektreduksjon ved overvekt vil bedre blodsukkerkontrollen og minske risikoen for å utvikle senskader. Ubehandlet eller dårlig regulert diabetes type 2 øker risikoen for senkomplikasjoner i nyrer, hjerte, øyne, føtter og tannkjøtt.
• Diabetes type 2 betegnes ofte som en livsstilssykdom fordi den kan knyttes til overvekt og usunne levevaner, men det er viktig å huske på at arv spiller en stor rolle.
• Svette, sult, hjertebank, skjelvinger og irritabilitet er noen av symptomene på for lavt blodsukker (som regel verdier under 4 mmol/l). Det er dette man kaller ”føling”. For personer med diabetes type 2 forekommer føling i all hovedsak hos dem som bruker insulin og/eller enkelte blodsukkersenkende tabletter.

Hva kan du gjøre selv?

Ved å ta diabetesrisikotesten (www.diabetesrisiko.no) kan du finne ut om du er i risikosonen for å utvikle diabetes type 2. Det er viktig å gjøre noe med de risikofaktorene du eventuelt har: å legge om til et sunnere kosthold, være mer fysisk aktiv, kutte røyken og redusere vekten ved overvekt.

Du kan ta vare på mulighetene for hverdagsmosjon:
• Gå av bussen en holdeplass tidligere
• Bruk sykkelen
• Gå trapper i stedet for å ta heis

For å unngå senkomplikasjoner er det viktig å unngå at blodsukkeret blir liggende høyt over tid. Måler du deg selv systematisk vet du hvor du ligger, og i tillegg bør fastlegen måle langtidsblodsukkeret (HbA1c), helst hver 3. måned. Har du fått påvist diabetes type 2 er endringer av levevaner hjørnesteinene i behandlingen. For å klare dette er kunnskap og motivasjon viktig. Dersom endringene i levevaner alene ikke er tilstrekkelig, finnes det mange ulike legemidler som kan hjelpe deg.

Opplever du bivirkninger av en type blodsukkersenkende tabletter bør du snakke med legen din om å finne en medisin som kan passe bedre for deg.

	Diabetes type 2	Diabetes type 1
Risikofaktor	Arv, overvekt, fysisk inaktivitet	Arv og ukjente miljøfaktorer
Vanligst debuterende hos	Unge voksne/ voksne og eldre	Før 40 års alderen
Sykdommen skyldes	Nedsatt insulinproduksjon/ insulinet virker for dårlig	Kroppen produserer ikke insulin
Sykdomsutviklingen skjer	Langsomt, med diffuse symptomer	Raskt
Behandling	Livsstilsendringer ofte i kombinasjon med legemiddel (tabletter, ulike injeksjoner og etterhvert insulin)	Insulin

Ønsker du mer informasjon om diabetes, se www.diabetes.no
eller ring Diabeteslinjen tlf. 815 21 948, man.-fre. 9-15

Er allmentilstanden dårlig eller du mistenker alvorlig sykdom –
ta kontakt med lege. Ved bruk av legemidler, les pakningsvedlegget nøye.