Behandling

Det finnes ulike typer resepter. De mest vanlige er hvit resept, blå resept, P-resepter og H-resepter.

Hvit resept
Legemidler forskrevet på hvit resept betales i hovedsak av pasienten selv.

Blå resept
Medisiner på blå resept skrives ut for pasienter med kronisk sykdom hvor det er behov for langvarig behandling.

P-resept
Jenter mellom 16 og 20 år kan få dekket opptil 100 kroner for hver tredje måneds forbruk ved kjøp av p-piller og andre hormonelle prevensjonsmetoder som p-plaster, p-ring og p-sprøyte.

H-resept
H-resepter (Helseforetak-resepter) er hvite resepter på biologiske legemidler som finansieres av spesialisthelsetjenesten. 

Andre refusjonsområder finner mer info om på
www.helfo.no Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
www.nav.no Nav 

Hva er frikort for helsetjenester?

Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Når du mottar frikort, slipper du å betale egenandeler for resten av kalenderåret.
 
Ansvaret for frikortordningen er Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) www.helfo.no

Apoteket tilbyr deg en medisin med et annet navn enn det legen har skrevet ut, dersom det finnes et likeverdig og rimeligere alternativ. Selv om apoteket gir deg en medisin med et annet navn, får du alltid den behandlingen legen har bestemt.

Apoteket kan bare tilby et slikt bytte når Statens legemiddelverk garanterer at medisinene har samme medisinske virkning og er like gode. Du kan derfor trygt si ja til å bytte.

Virkestoff + hjelpestoff = medisin

En medisin består av:
Virkestoffer som gir medisinsk virkning.
Hjelpestoffer som gir form og farge.


Likeverdig medisin

Inneholder akkurat samme virkestoff.
Kan ha ulikt navn og utseende.
Kan ha ulike hjelpestoffer.
Kan ha ulik tekst i pakningsvedlegget.


Reservasjon mot medisinbytte

Legen kan reservere mot bytte dersom det er medisinske grunner til det, for eksempel dersom du har reagert allergisk på medisinen tidligere. Hvis legen ikke har reservert mot bytte, mener han/hun at det er greit for deg å bytte.

Dersom du likevel ikke vil bytte, må du selv betale mellomlegget for å få akkurat den medisinen du ønsker.

Dersom du får medisinen tilsendt eller hentet, må apoteket sørge for at du likevel får tilstrekkelig informasjon og mulighet til å godta eller avslå et bytte.


Gode råd for sikker bruk etter bytte

Sjekk om medisinen du får skal erstatte en medisin du har brukt tidligere – eller om den skal brukes i tillegg.
Notér deg gjerne navnet på virkestoffet som er i medisinen.
Spør apoteket, legen eller hjemmesykepleien dersom du er i tvil om hvordan du skal bruke medisinene dine.
Legen din får ikke beskjed av apoteket om at du har byttet medisin. Neste gang du er hos legen kan du selv fortelle legen om byttet.

Denne informasjonen er hentet fra og gjengitt med tillatelse fra Statens legemiddelverk.
 

Bivirkninger av medisin

Bivirkninger er alle de uønskede virkninger som medisiner kan ha. Ubehag eller andre symptomer du merker når du tar medisin kan være bivirkninger, men de kan også være forårsaket av din sykdom. Noen ganger kan det være vanskelig å avgjøre hva som skyldes sykdommen og hva som er bivirkninger.

Dersom du får symptomer du tror kan være bivirkninger av medisinen du bruker, bør du kontakte legen din eller snakke med farmasøyt på apoteket. Dette gjelder spesielt om det dreier seg om symptomer/bivirkninger som føles alvorlige, eller som ikke er nevnt i pakningsvedlegget.

Apotekfarmasøyter kan rapportere alle typer bivirkninger, men er særlig oppfordret til å melde bivirkninger av ikke-reseptbelagte legemidler, natur(lege)midler og homøopatmidler, samt hendelser som oppstår ved likeverdig bytte av legemidler.

Fra 1.mars 2010 kan du selv rapportere bivirkninger via meldeskjema på internett. Du kan også melde bivirkninger på vegne av dine nærmeste. Tjenesten krever innlogging ved hjelp av MinID, og kan nås via legemiddelverket.no/pasientmelding eller minside.no.

Statens legemiddelverk har samlet noen vanlig stilte spørsmål og svar om bivirkninger av medisiner.